Vår kjære lille dverghanefar, hele gårdens maskot og stolte vokter ble funnet syk og forkommen på lokket av en verpekasse i ettermiddag. Vi har mistet en artig type som hver dag entret gårdsplassen med kongelig stolthet og en generals kontroll.
Han vil bli dypt savnet, ikke minst av de 80 damene som nå har mistet den første hanen de lærte å kjenne. Nå er det slutt på amorøse bakholdsangrep for høner som har forvillet seg ut av hønsegården og inn på Mattis frie arealer. Mattis tok vare på alle høns, uansett størrelse, fjærdrakt eller verpeegenskaper.
Til tross for sin lille størrelse hadde Mattis en selvtillit som en struts (eller kanskje en ørn... Noe mye større enn seg selv i hvertfall). Han forsvarte sitt territorie og sine 80 damer med nebb og klør da han ankom for et par år siden. Dette endte i en kalddusj fra meg, en skvett vann kan få de mest varmblodige temperament til å roe seg og slutte å tro at menneskelegger er en potensiell rival.
Så fikk han plutselig selskap av to ekte rivaler av normal størrelse og ble forvist ut av hønsegården og ut på gårdsplassen. De første dagene ble preget av skam og fornedrelse, men etterhvert trivdes han godt og ble en snill og omgjengelig hanefar, like stolt. Bakdelen var dårligere tilgang på høner. Da utviklet han en teknikk som gikk ut på å snike seg innpå de hønene som forvillet seg ut av hønsegården og ut på gårdsplassen for så å hoppe på dem og gjøre sitt beste.
Mattis, du vil bli dypt savnet av små og store her på gården. Måtte du komme til hønseparadis med ubegrenset tilgang på mais, meitemark og hvete og et par snertne eksemplarer av alle ulike hønseraser på jord !
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar