søndag 7. oktober 2012

Endene gakket sitt siste gakk i dag og bidro til litt mer likestilling





Dagen kunne ikke vært vakrere- frosten lå fortsatt etter nattas kuldegrader og sola skinte fra klar himmel. En finere avslutning kan man ikke ha på et andeliv. Uten at man skal tillegge ender å filosofere over været i større grad.Disse endene har hatt et langt andeliv preget av ubekymret bading og kvekking til de mest upassende tider på døgnet.

Dagene går unna og ender uten gjerde blir lett et bytte for rev som blir mer og mer sulten jo nærmere vinteren vi kommer. Så langt har det gått bra, men nå var tiden kommet: 

Jeg skal slakte min første and- og så seks til..

Det er et resultat av likestilling og hvor langt det kan gå. Nå har mannen inntatt alle områder i huset og krever noe tilbake. Kjør traktor, bruk motorsag og slakt sjøl. Så kan vi snakke om likestilling! 




Sådan gjør man:






Man tar en and. 

Den har en konsistens og en fjærdrakt som gjør at man heller ville hatt den som kosepute i soffan. Helt utrolig myk og deilig. Et rundt nebb som ikke gjør skade og flate føtter uten særlig klør. Et flott kosedyr!

Men sånn er ikke livet for en and desverre..




I neste operasjon legger man anda på en huggestabbe, gi den gjerne et bestemt kakk i hodet så den svimer av. Det går bra uten også, men det blir litt mer blodsprut hvis man hugger hodet rett av. Det ser ut som man har vært med i motorsagmassakren og ikke alle syns det er like greit. 

Hvis man ikke har noe i mot blodsprut i øyet så hugger man hodet rett av med et bestemt kraftig hogg ( viktig å ikke nøle akkurat i dette øyeblikket, det er seigere enn man tror..) det kan være greit å få en annen til å holde hodet og strekke halsen litt ut. Bør være en som stoler på den som holder øksa...

Fuglen vil bakse og sprelle litt, det er viktig også for å få ut blodet. Det er det som skjer på bildet, hold fast til fuglen er stille. Jeg syns ikke noe om å slippe hverken høner eller andre fugler så de flakser og kaver rundt uten hode.

Så var det gjort, det er værst første gangen og så går det bedre etterhvert! Godt å tenke at man ikke trenger en mann for å skaffe mat ;)









Noen av verpehønene måtte også bøte med livet i dag. De skal skiftes ut i tiden fremover. Det føles ikke riktig å ha en hønsetype som kun er avlet for å legge mest mulig egg i et intensivt kort liv. De blir rett og slett utslitt og skal nå byttes ut med andre mer allsidige hønseraser. 









Den fantastiske fjærdrakta til anda er tett og varm og full av dun. Det føles helt feil å bare kaste alt dette så siden det var en så deilig vindstille dag ville vi prøve å nappe og samle duna. Det gikk fint etter litt jobbing med teknikken, men det er ikke vanskelig å forstå at en skikkelig dundyne koster mye.
Desverre er det fortsatt noen som bruker inhumane metoder der de napper duna av levende fugler 5-6 ganger i løpet av fuglens liv. Dette skjer mest i Kina, men også i Polen og Ungarn. Noen produkter på markedet er merket med en garanti at de ikke kommer fra denne typen produksjon og bør selvsagt velges fremfor andre.






Det ble virkelig mye fjær! Denne metoden er litt mer arbeidskrevende enn å bare skolde fuglene i varmt vann for å få fjæra til å løsne. Dun i nesa, håret og overalt, men gøy å prøve. Vi samla dun i et gammelt putetrekk for å se hvor mye det ble. Vi oppdaget etterhvert at det var mer dun enn vi trodde og fler steder på kroppen til anda enn bare på hals og bryst.

 Neste år får vi gå grundigere til verks. Det skal en del ender til for å fylle en dyne. En god juniordyne (100x140) tar ca. 300-400 g dun. Våre syv ender fylte opp 1/3 pute...







Enda er det noen dager til vi kan steke vår første andestek. Fuglene henger nå til mørning et par dager i stabburet.

Så er det bare å finne frem ingefær, soya og honning og sette anda i ovnen :)













2 kommentarer:

  1. Må ærlig si at jeg dro på smilebånda et par ganger i løpet av dette innlegget... Fikk meg til å tenke en ca 25-30 år tilbake i tid.. Dagens slakter satt da gråtende under en busk og tenkte på de stakkars endene. Godt man vokser opp og innser at ikke maten legger seg på tallerkenen av seg sjøl! Andebryst med soya og ingefær ja... Mmmmmmm:)

    SvarSlett
  2. he he, det var vel ikke så lenge siden? vi var vel rundt 9-10 år kanskje. det var i hvertfall ikke morro!

    SvarSlett